Finn Strømsted var født i Harrisburg, Pennsylvania, USA, 9. juni 1925 og døde i Oslo 4. juli 2003. Foreldrene hans var ingeniør Finn Strømsted (1896–1976) og farmasøyt Karen Vadstrand (1891–1989).
Finn Strømsted levde sine syv første barneår i Harrisburg, Pennsylvania og vokste senere opp på Snarøya og på Majorstuen i Oslo. Da Norge ble okkupert, ble faren ble sendt til fangeleir i Tyskland og under okkupasjonstiden døde Finns tvillingbror, Hans, av tuberkulose. Høsten 1944 var Finn med i en Milorg-gruppe i Østmarka. Gruppen ble angrepet og beskutt av tyske soldater, men Finn og flere av kameratene kom seg unna gjennom skogen. Han klarte senere å flykte til Sverige sammen med sin mor, der de var fram til frigjøringen. Hans mor som var farmasøyt, arbeidet på et apotek mens de bodde i Sverige.
Fra 1947 var Finn elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med Crix Dahl, Finn Faaborg og Torbjørn Lie-Jørgensen som lærere. Her traff han tekstilkunstneren Bodil Cappelen, som han ble gift og fikk to barn med: Aili og Rune. I studieårene foretok han flere ekspedisjoner til trakter som kom til å få betydning for hans kunstneriske og litterære orientering, særlig Finnmark og Telemark. Etter studietiden arbeidet han blant annet et år som lærer i Kautokeino. Flere av hans bilder og dikt er preget av inntrykk fra samisk kultur og dagligliv. Han redigerte også et utvalg samiske eventyr, 'Nakkul og Lainit' (1970).
Finn jobbet blant annet som hestepasser, gartner og lærer før han debuterte som lyriker i 1956 med Angelicafløyten. Omtrent samtidig slo han og Bodil seg ned på Flosta med Aili som da var 4 år. Flosta er en øy med broforbindelse i begge ender, som ligger mellom Arendal og Tvedestrand. De bodde først på Finnskott på innsiden av øya. I 1958 flyttet familien til Kalvøysund som har utsyn mot havet og Ytre Møkkalasset fyr. Rune ble født samme året.
I denne perioden oppstod en slags kunstnerkoloni på Flosta, som besto av blant andre billedkunstnerne Ellen Iden, Ivar Jerven, Kjerstin Øvrelid, Knut Monrad, Finn Henrik Bodvin og Liv Nergaard. Flere av disse kunstnerne hadde på midten av sekstitallet en utstilling i Skien kunstforening under navnet «Flostakunstnerne».
Finn hadde en stor produksjon av malerier (olje og akvarell), tegninger og grafikk (etsninger, tresnitt og litografier). Noen av hans fineste arbeider er landskaper fra kysten av Sørlandet og Jæren. Diktsuiten 'Målen. En rullestensøy' (1977), henter sitt stoff fra en eiendommelig rullesteinsøy som kan sees i horisonten ut fra Kalvøysund. (Målen er nå en del av Raet nasjonalpark). Ellers er Vesterhavet, Færøyene, Island og Grønland viktige områder i Finns dikteriske geografi.
Finn var glad i være på sjøen i sjekta si, Hekla. Sjekta fikk navnet sitt etter at Finn fikk oppleve Hekla i utbrudd under et studieopphold i Island. Da fikk han anledning til å være passasjer i et småfly som sirklet rundt vulkanutbruddet, som han filmet med det lille Super 8 smalfilm-kameraet sitt. Den 4 hestekrefters totakts FM-motoren på Hekla hadde også gjerne noen heftige utbrudd under igangsveivingen, da den måtte lokkes med flere 'drammer' før den ville i gang.
Han likte å fiske, men hadde ikke tålmodighet til å ligge stille og pilke etter taretorsk som sin far. Han fikk gjerne sei som ble tatt med dorg i god fart rundt Kalvøybrotta utenfor Renneskjær lykt.